I dag er årets standpunktkarakterer satt, og dette skoleåret går offisielt mot slutten. Det eneste som står igjen nå er en eventuell muntligeksamen, men den tid den sorg.
Da jeg satt og førte inn karakterene i dag så reflekterte jeg litt over året som har gått, og de vurderingene som er gitt og gjennomført. Jeg har hatt rundt regnet 90 elever dette året. Til sammen på to semester har jeg gitt hver elev i gjennomsnitt ti karakterer. Hvis min matte holder (og det gjør den, fordi mattelæreren vår sa det var riktig ;)) så vil det bli ca. 900 karakterer som er satt på ett år. La oss si 800, da, for å være på den sikre siden.
Poenget er, om det er 800 eller 900, at jeg siden august har satt mange, mange karakterer. Men på tross av dette så har jeg nå den siste tiden følt at ting skulle vært gjort annerledes.
Da jeg startet, var en av tankene med denne bloggen at jeg skulle bruke den til å snakke litt om erfaringer som jeg har gjort meg. Og kanskje også si litt om hva jeg har tenkt å gjøre annerledes neste år. Derfor har jeg tenkt å kalle dette innlegget…
Karaktersetting, eller -- Hjelp! Året går for fort og jeg rekker ikke alt jeg må gjøre!
For å gi en kort innføring i karaktersetting, så sier reglene nå at elevene kun kan gis karakterer på bakgrunn av faktiske vurderinger. Det vil si at innsats i timen ikke teller, og kan ikke være med på å vippe en elev opp eller ned. Derfor er vurderinger uunngåelige og veldig veldig viktige i vår hverdag. På slutten av hvert semester settes en halvårsvurdering, og på slutten av skoleåret settes en sluttkarakter. I engelsk er denne karakteren også standpunkt, det vil si at karakteren er endelig og kommer på vitnemålet. På VG1 er det en karakter i engelsk, på VG3 er det to, en i muntlig og en i skriftlig. /slutt på innføringen
I år brukte jeg ganske lang tid på å komme i gang med vurdering. Særlig i tredjeklasse, hvor jeg først i oktober/november skjønte at det skulle være to karakterer. Dette betydde for meg at da halvtårsvurderingene kom så ble noen karakterer kanskje gitt på litt tynt grunnlag, men der og da valgte jeg å ikke stresse så mye med det siden det tross alt var et helt semester igjen. (Se også: hvordan Maria takler stress og nye situasjoner.) Men nå i ettertid ser jeg jo at det kanskje burde ringt en bjelle her. Fordi at selv om intensjonene i januar var gode, så er det å gjennomføre vurderinger mye enklere i teori enn i praksis. Og kanskje særlig når det gjelder muntlig. Det tar mye tid, det krever en del planlegging, og det krever også en helt annen innsats fra elevene enn en vanlig skriftlig prøve gjør. Derfor drev jeg stadig å dyttet dette foran meg, med det resultatet at da mai kom så manglet jeg fortsatt muntlig vurdering på mange av mine elever.
Jeg har ikke tenkt å gå så nøye innpå akkurat hvorfor dette var, for det er ikke poenget med denne posten. selv om jeg synes det er viktig å presisere at det var ikke bare min feil. Elevene må ta sin del av ansvaret også. Men nå er det jo en gang min utvikling som er i sentrum her, så derfor har jeg kommet til denne konklusjonen:
Neste år må jeg starte tidligere med vurderinger. Året går fort, det bør planlegges litt mer på forhånd, og hvis jeg er tydeligere på hva som kreves og hva som må gjøres, vil dette også gi en klarere forventning til elevene om hva de må gjøre og hva som kreves av dem. Dette gir forhåpentligvis meg et litt roligere vårsemester, og det gjør også at jeg slipper å mase på elevene de siste ukene for å få de til å gjennomføre vurderinger.
Jeg har også lært at muntlige vurderinger tar ekstremt mye tid, det krever veldig klare retningslinjer og forventninger, men når de blir gjennomført så presterer elevene jevnt over også bedre enn de gjør skriftlig. Og målet må jo være at vi som lærere skal legge til rette slik at elevene på best mulig måte får vist hva de kan.
Og så til sist… en av de største fordelene med å starte tidlig med vurdering og slippe unna stresset er at hvis vurderingene kommer jevnt og trutt så er det læringen som står i fokus, ikke prøvene. Det er jo derfor vi driver skole; ikke for at elevene skal få et tall på et skjema, men fordi at det faktisk skal være kunnskap bak dette tallet.
Skoleåret 2012/2013 er mitt mål at mine lever skal ha jevnlige, hyppige vurderinger. At vurderingen skal være et resultat av at de har lært noe, ikke bare vurdering for vurderingens skyld. Det tror jeg er et mål som både de og jeg kan dra nytte av.
Og til aller aller sist… nå er det bare tre uker igjen til ferie! =)
