Fagrapport, eller: hvorfor lærte vi ikke dette på PPU?

En av de tingene ingen fortalte meg om før jeg ble lærer - og om de gjorde det så hørte jeg ikke etter - var alt papirarbeidet som følger med. Rettinga er en ting, det er du forberedt på. Men alt det andre: individuell opplæringsplan (IOP) for elever med særskilte læringsvansker, rapporter, varsler som skal sendes, individuell utviklingsplan (IUP) til alle elever ved hvert endt semester… det føles som om det vil ingen ende ta.

Og nå er det fagrapport som står for dør. I alle mine år som student, og i de tilsammen 14 ukene jeg var i praksis, ble, så vidt det er meg bekjent, ordet fagrapport aldri nevnt. Kanskje er ikke dette en greie i Trondheim kommune, kanskje det er en Osloting, hva vet jeg? Men uansett så er dette noe jeg må forholde meg til som jeg skulle ønske jeg visste om da skoleåret startet.

En av de vanskeligste tingene med det å være lærer synes jeg er alt dokumentasjonskravet. Jeg kommer nok helt sikkert til å snakke mer om vurdering senere, men nå er det altså fagrapport som står på agendaen.

Jeg hørte om dette for første gang i en bisetning på et kurs jeg var på i vinter. Det ble snakket om dokumentasjon og planlegging av skoleåret (en litt modernisering av konseptet årsplan, om jeg ikke husker feil), og en av grunnene til at dette var en god ide var fordi det ville bli så mye enklere å skrive fagrapport på slutten av året.

I ettertid skjønner jeg at jeg kanskje, som med som mange andre ting dette året, burde tatt det litt mer innover meg og allerede da funnet ut hva dette var. Men akkurat da var det mange andre ting som var mer presserende, og jeg dyttet det unna for å ta det opp igjen når tiden nærmet seg.

(Dette er forsåvidt noe jeg har gjort i hele år. En av tingene ved å være ny lærer - og sikkert ny i alle yrker vil jeg tro - er at man hele tiden møter forventinger og krav man ikke var klar over på forhånd. Jeg har løst dette på en av to måter: har det vært noe som måtte gjøres akkurat der og da så har jeg gjort det. Har det vært noe jeg så kunne vente til senere så har jeg dyttet det unna og håpt at noen ville forklare det nærmere når tiden var inne. Dette har vært den beste overlevelsestaktikken for meg, fordi jeg klarer rett og slett ikke å holde styr på alle krav og forventninger til en hver tid. Kanskje ikke tidenes lureste taktikk, men det har funket fint for meg.)

Og nå er tiden altså her, og fagrapporten skal skrives. Så vidt jeg har skjønt er dette en oversikt over alt man har gjort i hvert enkelt fag, med hver enkelt klasse, i løpet av det siste året. Det skal deles inn etter tema, og man skal forklare hvilke metoder man har brukt, hva man har gått igjennom, og hvilke vurderingssituasjoner man har hatt. Dette skal så knyttes opp mot kompetansemålene i læreplanen, før det gis til sensor ved en eventuell eksamen. Dette er for at sensor skal vite hva elevene har vært igjennom i løpet av året, og hva det er reelt at han skal kunne vurdere de i.

Dette er i og for seg greit nok, men problemet med å få vite i dette i april, i stedet for å få vite det i august, er at det er fryktelig lenge siden august, og det har vært et veldig langt skoleår.

Heldigvis har jeg delt VG1-faget sammen en annen lærer som har full kontroll og som har reddet meg gjennom hele året. Og i VG3-faget har jeg ganske gode notater og masse dokumentasjon både på dataen min, på fronter, og i skriveboka mi som vil hjelpe meg til å huske hva vi har gått igjennom. Men allikevel. Tenk så fint det hadde vært å få vite dette i august. Da kunne jeg tatt litt notater helt fra starten av, så hadde det bare vært å fylt inn alt dette når vi kom til slutten på skoleåret.

I morgen har elevene mine OD, så jeg skal bare jobbe alene hele dagen. (Altså ikke ha undervisning.) Og det er da selvfølgelig fagrapport som står på planen. Litt uforberedt, men ved å legge hjernen litt i bløt skal jeg få det til fint. 

Og neste år…  DA skal jeg være forberedt, da! Bring it on!