Sommertid

Noen sier at det er tre gode grunner til å bli lærer, og at disse heter juni, juli og august. Nå må jeg innrømme at for meg personlig er nok læreryrket ganske mye mer enn det, men her jeg sitter, to timer inn i sommerferien, så kjenner jeg at det er jo noe i det og.

Men som sagt, selv om ferie er deilig, og de siste to ukene har vært utrolig rolige, så er det, når jeg tenker tilbake på året som er gått, mye mer ved læreryrket enn det som skjer i disse tre månedene.

Det året her har vært veldig lærerikt og spennende - og også mye mer utfordrende på mange vis enn året i fjor. I fjor så var alt nytt og ukjent, men faglig og elevmessig gikk ting veldig på skinner, mens det i år har vært en del særlig elevmessige utfordringer som jeg har fått brynt meg på. Jeg skal ikke gå så veldig i detalj, men når jeg tenker tilbake på året som har gått er det akkurat det jeg sitter igjen med: at jeg har stått i - og kommet i gjennom! - mange elevutfordringer i år som jeg ikke hadde i fjor.

Det sies at det er i motbakke det går oppover, og det er nok noe av det jeg har sett i år. Det har vært utfordrende - til tider kanskje nesten litt mye - men det er også i de situasjonene jeg merker at det er den her jobben jeg aller helst vil gjøre, og at selv om det er til tider slitsomt og frustrerende, så er det ingenting som gir meg mere energi!

Jeg har også i år fått oppleve en del andre spennende ting i forbindelse med jobb, og da kanskje særlig det å få reise på skolens Ut i Verden-prosjekt til India. Enn så heldig jeg er som har en sånn jobb hvor det er mulig! To uker i India sammen seks flotte elever, og det var ikke bare elevene som kom tilbake med mange opplevelser i bagasjen da.

Men mest av alt er det, nok en gang, kollegaene mine som har gjort dette året spennende og gøy. Så her er en liten hyllest til de også, både de som blir og de som slutter. Uten dere hadde dette aldri gått!

Så nå, kjære venner, tar jeg ferie. Vi sees om sju uker!

Noen sporadiske tanker i en hektisk hverdag.

Hei alle sammen.

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her. Det er forskjellige grunner til det, men mest så er det nok at jeg føler at jeg har mye mer kontroll på ting om dagen, og det er ikke én enkelt ting som opptar meg, men heller flere småting som ikke krever så veldig mye refleksjon.

Men det er jo en del jeg tenker på innimellom, og jeg er langt i fra ferdig utdanna i yrket mitt. 

Det er vel noe jeg ser mer og mer, at det å bli ferdig med PPU kun er å være ferdig med den formelle utdanninga. Det er først når man jobber at den virkelige utdannelsen begynner. Jeg lærer så mye hele tiden, ting jeg aldri hadde tenkt over på PPU. Samtidig er det utrolig deilig å se at de tingene jeg sleit med da jeg var i praksis, for eksempel, nå har blitt internalisert og en ubevisst del av hverdagen min.

Jeg husker for eksempel da jeg var i praksis og praksislæreren min etter en time spurte meg, "Du ga elevene gode oppgaver i dag, men hva skal de gjøre med arkene når de er ferdige?". Fram til da hadde den tanken ikke slått meg - var ikke elevene modne nok til å tenke ut det selv? Nå er dette noe jeg gjør uten å tenke over det, fordi jeg har lært meg mer om hvordan tenåringer tenker, og jeg har lært meg å gi beskjedene før det blir et problem.

På onsdag var vi på kurs med Terje Ogden, en av de mer kjente pedagogene i Norge, og han snakket om en del punkter som de fleste lærere burde strekke seg etter.

En del av disse punktene føler jeg at jeg har god kontroll på. Jeg er foreksempel ganske trygg på at jeg har gode eleverelasjoner, at elevene mine føler de kan snakke med meg, at vi har en god stemning i klasse, samtidig som det ikke er noen tvil om at det er jeg som er sjefen. Dessuten har jeg etterhvert blitt ganske flink til å "lese" klassen min. Det vil si, at jeg klarer å være såpass spontan at om jeg ser at elevene mine har en dårlig dag så klarer jeg å legge opp timene etter det.

Derimot bør jeg bli flinkere til å planlegge. Jeg er ganske spontan av natur, og det er en viktig egenskap å ha i læreryrket, men jeg kunne nok blitt enda mer strukturert. På samme måte som at jeg forventer tydelige beskjeder og frister fra mine ledere, så forventer også elevene mine det av meg. Så det er et mål jeg har satt meg for tida fremover: tydeligere beskjeder, mer strukturerte undervisningsøkter, og mer forutsigbarhet for elevene mine. Forhåpentigvis vil det være med på å gi enda høyere læringsutbytte, og bedre timer både for de og for meg.

Også ønsker jeg selvfølgelig alltid å bli enda bedre på relasjoner - å lære mer om hvordan jeg når de som melder seg ut og som ikke er så interesserte hverken i timene, fagene eller meg. Men sånn jevnt over vet jeg at akkurat der, hvertfall, gjør jeg noe riktig.

Og til syvende og sist, den beste lærdommen av alle, som jeg opplever hver eneste dag: man kommer langt med gode kolleger. Jeg lærer så mye av de andre lærerne, og jeg er utrolig velsignet med et godt arbeidsmiljø. Det utgjør hele forskjellen!

God søndag til dere alle, og god ny arbeidsuke!